Bokmålsordboka
bølle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bølle | bøllen | bøller | bøllene |
hunkjønn | ei/en bølle | bølla |
Opphav
etter navnet på stedet Bøllemosen i Danmark, hvor en guttebande fra København holdt til i fritidenBetydning og bruk
rå og brutal person;
Eksempel
- være en bølle og bråkmaker;
- oppføre seg som en bølle